SEPARATUTSTILLING Un/told - Galleri v/

Janne Løhre Hille   UN | TOLD   

13. - 16. juni 2019

UN | TOLD var en utstilling av ulike arbeider Janne har jobbet de siste tre årene. I tillegg til maleriet, hadde hun denne gangen utforsket muligheten til å overføre uttrykket sitt til leire og tre. UN | TOLD bestod av en samling av keramikk arbeid, repro av tresnitt og malerier utført på papir, treplater og canvas.

Janne jobber i ulike atelier og i denne utstillingen så vi en del verk som har blitt produsert på loftsatelieret hennes og i et eksternt atelier i Bærum. I en periode jobbet hun i Edvard Munchs vinteratelier på Ekely i Oslo. Noen av disse verkene var også presentert i denne utstillingen.

Hun ønsker ikke å legge noen føringer for hvordan kunsten hennes skal tolkes. Det er betrakterens egne erfaringer som skal gi mening til kunsten. Det abstrakte formspråket hennes gir rom for akkurat dette og betrakteren står friere til oppleve den på egne premisser. Kunsten er uforløste fortellinger om livshendelser, glede, frykt og sorg.

Det er fortellinger som er UN | TOLD.

KURATORS KOMMENTAR;

I tidlig mai blir jeg invitert til Jannes loftsatelier for å forberede denne utstillingen. Rommet flommer over av lys, og i de skrå loftsvinduene ruller hvite skyer forbi mot en knall blå himmel. Mot ytterveggene står store malerier på rekke og rad, og midt på gulvet ligger en stor treplate dekket av fargesterke flekker. Janne forklarer meg at dette er det første laget i en fremtidig komposisjon, og at de fleste bildene hennes faktisk har sin spede begynnelse som et vell av farger: blått, magenta, gult og hvitt om hverandre.

Bildene som står langs veggen har derimot en annen fargeskala. Ved første øyekast er de gjennomgående, blå, grå og sorte. Men når lyset treffer dem fra en bestemt vinkel, eller når jeg trekker nærmere, springer det spetter og linjer av farger frem som små juveler.

Janne forteller at de fleste motivene har sprunget ut av en prosess som har gått over lang tid. Noen av bildene har det tatt 4-5 år å bli ferdige med fordi hun opplever det som vanskelig å gi slipp på dem og kalle dem ferdige. Midt mellom start- og sluttfasen, ligger det rom for mange valg og det er dette hun synes er mest interessant. Det er nemlig noe sårbart i denne midtfasen av maleriets tilblivelse som kan minne om livet selv og hvordan vi formes av muligheter vi velger å ta og avstå fra. Likevel insisterer Janne på at bildene hennes ikke skal leses som noe personlig fra hennes side, men at tolkningen av motivet skal ligge hos betrakteren selv. 

Utstillingen UN | TOLD er lagt til fotograf Ansgar Valbøs Galleri v/, og hun beskriver sitt samarbeid de siste årene med ham som svært lærerike og inspirerende. Ansgars foto av Jannes verk har gitt hennes kunstnerskap en meta-verdi ved å produsere repro av originale verk. Ved hjelp av fotografiets muligheter har Janne og Ansgar kommet frem til nye tolkninger og formater. Flere av Valbøs fotografier har også vært en inspirasjon for noen av motivene hennes, og samtalene dem i mellom har Janne ansett som viktige for hennes utvikling som kunstner. Det prosessuelle arbeidet med maleriets materialer kommer tydelig frem i noen av fotografiene og det er nesten som maleriet avsløres lag for lag.

Janne referer ofte til seg selv som en håndverker, og dette har hun testet ut i det siste årets utforskning av leire og tresnitt som medium. Hun forteller om barndomsminner hvor hun var fascinert av leirens kalde og myke opplevelse.  Leirens formbare egenskaper og følelsen av å jobbe med noe som omslutter hendene hennes, har vært en stor glede. Hun beskriver denne taktile prosessen som «å se med hendene» og at dette er noe hun alltid har gjort. Dessuten er arbeidet med leire en grisete affære som står i stor kontrast til hennes pertentlige personlighet. Det er slike ytterpunkter som fascinerer henne. 

Ytterpunkter og kontraster er tydelig en stor inspirasjon. Jannes kunst omfavner det uferdige og uperfekte i prosessen, og det er muligens i keramikken dette er mest synlig. Disse objektene har vært knadd frem, brent, knust og senere bygget opp igjen. Dette gir keramikken karakter og bærer av hemmelige historier. Janne trekker paralleller til menneskers liv og prosessen av å utvikle seg som menneske: gjennom fall og gjenreisning. Skadene vi bærer med oss gjør oss unike, klokere og bedre.

I hjørnet av loftsatelieret står et ryddig skrivebord og en stol, som en stor kontrast til hennes arbeidsflater på gulvet og på store bord. Janne avslører at det bor en forfatter i henne som forhåpentligvis skal få rom og tid til å utfolde seg. Det slår meg at det egentlig ikke er så langt mellom disse mediumene. Fordi Janne er en historieforteller: noen ganger på lerret, tre, leire og foto. Hun forteller historier om det uforløste, det uperfekte og det usnakkede. Hennes nysgjerrighet og kjærlighet til prosessen forteller om en kunstner som aldri står på stedet hvil, men stadig drives fremover av ønsket om å fortelle de ufortalte historiene.

Kurator, Luisa Figueira Aubert, 2019

Luisa Figueira Aubert (f. 1979) har bakgrunn som kunsthistoriker fra Universitetet i Oslo. I dag er hun tilknyttet formidlingsavdelingen ved Munchmuseet i Oslo, hvor hun jobber med å skape gode møter mellom kunsten og betrakteren. I tillegg har hun kuratert intermezzo-utstillinger ved Munchmuseet som har hatt forskning og konserveringsperspektiv som en del av flytteprosessen av Munchmuseet til Bjørvika. Janne og Luisa sitt samarbeid fikk sin spede start etter en omvisning hvor de fant en felles interesse i det prosessuelle og tekniske i utførelsen av maleriet. Luisa beskriver Jannes kunst som «flere lag av tid i ulike former» og tiltrekkes spesielt til tekstur og tredimensjonalitet i Jannes verk. I denne utstillingen har hun bidratt med verksutvalg, utstillingsdesign og katalogtekst.

 

MUNCHS VINTERATELIER PÅ EKELY

FOTO: ANSGAR VALBØ
 

Vinteren 2014/2015 (november-februar) hadde jeg gleden av å bruke Edvard Munchs vinteratelier på Ekely i Oslo, et funkisbygg bestående av to rom og et grafikkverksted i kjelleren. Munch kjøpte eiendommen i 1916, som ble hans faste hjem og arbeidssted, og her bodde han til han døde i 1944.  Tomten på 45 mål ga ham muligheten til å bygge flere små verksteder og atelierer, deriblant friluftsatelierer. Her fikk Munch plass til å male og ikke minst oppbevare sine verk, i tillegg til utstilling av bildene. 

Vinteratelieret stod ferdig i 1929 og er i dag fredet. Sveitservillaen hans ble revet i 1960, og vinteratelieret er i dag den eneste av bygningene som står igjen. Det leies ut både til atelier, konserter og utstillinger. Det er åpent for publikum fra juni til september. 

For mer info: www.snl.no/Ekely

 


 

 

SAGENE

Fellesutstilling Mai 2014
Galleri Dalype, Oslo

 

 


 

MOSS

Utstilling med Inger-Ann Ystgaard Oswald
September 2013

 


 

utstillinger
nydalen kunstskole